På begynnelsen av 1900-tallet fantes det et stort overskudd av nyimmigrerte ugifte menn i Buenos Aires. Dans, ved siden av bordell-besøk, var blant de få mulighetene disse mennene hadde for å treffe kvinner. For å bli flinke å danse og dermed bedre sine sjanser overfor det annet kjønn, øvde menn med å danse med hverandre. Samkjønnet dans har dermed lange tradisjoner i tango.

Tango ble sett på som en dans for arbeiderklassen i Buenos Aires. Men når dansen ble populær i Europa, særlig i Paris, ble tango reintrodusert i Buenos Aires som en dans for overklassen. Imidlertid førte dette til at aspektet med samkjønnet dans ble borte og på milongaene i Buenos Aires ble det forbudt for menn å danse sammen.
Samkjønnet dans har likefullt forekommet siden tangoens opprinnelse, men Queer tango bevegelsen som sådan oppsto i Hamburg i 2001 ved arrangeringen av den første lesbisk-homofile milonga. [1] Samme år fant den første internasjonale queertango-festivalen sted. Grunnleggerne valgte å bruke begrepet ”queer” som referanse til queer teori som stiller spørsmål ved det naturgitte i kjønnsroller og seksuelle preferanser.

Siden har Queer tango bredt seg internasjonalt til bl.a. Berlin, Stockholm, New York, San Fransisco og London. I Oslo begynte byggingen av et queertango-miljø i 2007 og foreningen Oslo Tango Queer ble stiftet i juni 2010. Den første internasjonale queertango-festivalen i Norge fant sted i Oslo 27.-29. august samme år.
I Buenos Aires åpnet den første Queer Milonga, La Marshall, i 2002. Den første internasjonale queertango-festivalen i Buenos Aires fant sted i 2008.